Rasestandaren for TIBETANSK SPANIEL

Tibetansk spaniel er en meget intelligent hund som stammer fra fjelltraktene i Tibet. De små hundene ble opprinnelig oppdrettet i klostrene og munkene satte meget stor pris på dem.

Hundene ble brukt som utkikkshunder og varslet med bjeffing at besøkende var på vei. Denne egenskapen finner man fortsatt i rasen, og det er en utmerket familiehund som varsler når noe uvanlig inntreffer.

Akkurat slik de lå på klostermurene i Tibet liker de ofte å klatre til en utkikkspunkt som f.eks. et vindu. Disse små hundene er ikke vakthunder i ordets forstand og skal derfor ikke vise aggresjon eller bite. De har en litt reservert holdning til fremmede, men vil akseptere deg som en del av familien når de har fått tid til å bli kjent med deg.

Vær oppmerksom på at når de blir bedømt liker de ikke å bli "overfalt" av dommeren, de vil heller ikke ha direkte øyekontakt med deg.

Tibetansk spaniel er vanligvis en sunn og frisk rase som ofte lever lenge. Det er ikke uvanlig at de er aktive og vitale til de er 15-16 år. De har tilpasset seg godt det behagelige livet i våre moderne hjem fra livet i klostrene hvor de måtte være sterke for å overleve.

De er kjærlige og naturlig nysgjerrige og vil vite alt som skjer, dette gjør at de ofte kjeder seg når de skal stå stille i en utstillingsring. Tibetansk spaniel liker å sitte/ligge på noe, og henter ofte selv noe mykt som f.eks. et kjøkkenhåndkle eller den rene klessvasken. Tibetansk spaniel er en meget glad og intelligent hund, men den er også meget uavhengig og vil selv bestemme når den vil samarbeide. En Tibetansk spaniel skal ha verdighet og stolt holdning, som antyder hvor mye den var verdsatt i Tibet av de mektige munkene, deres herrer.

Munkene solgte ikke hundene, men ga dem i gave til verdsatt venner.

Rasen trives med mye menneskelig kontakt og hundene bør aldri ikke skilles fra sine eiere over lengre tid. Du kan ikke dominere en Tibetansk spaniel og er du eieren av en bør du ikke vente absolutt lydighet. SKAL DU HA EN LYDIGHETSCHAMPION BØR DU VELGE EN ANNEN RASE,  men tibben gir deg utfordring og spenning i hverdagen. Bare det bør oppleves!!!

HELHETSINNTRYKK.

Tibetansk spaniel skal være en liten, aktiv og årvåken hund. Konturen skal gi et vel balansert inntrykk, og kroppslengden skal være noe lenger enn mankehøyden. Den skal være glad og selvsikker, meget intelligent, men noe reservert overfor fremmede. Temperament skal være våkent, den er lojal men avhengig.

TIBETANSK SPANIEL ASSOCIATION.
Denne beskrivelsen er kun en rettledning. Ved bedømmelse må man ha helt klart for seg hvordan en typisk Tibetansk spaniel skal se ut. Når vi ser på en tibbe bør vi forsøke å finne en nysgjerrig/årvåken hund som viser interessere for alt omkring seg, og som har det orientalske uttrykket som er typisk for rasen.

En tibbe skal ikke være overdrevet på noen måte, verken i vekt, størrelse elle pels. Det er meget viktig å se på helhetsbildet av hunden og forsikre seg om at det finnes tilstrekkelig med dagslys under den.

KOMMENTARER.
En Tibetansk spaniel skal være rektangulær, det vil si den er lenger enn den er høy.

Den rektangulære konturen får dog ikke oppnås av for korte ben. Det er viktig at det finnes tilstrekkelig med dagslys under den. Pelsen forsterkes ytterligere den rektangulære helheten.

Kroppslengden og rygglengden er jo ikke samme sak, men TIBETANSK SPANIEL ASSOCIATION angir retningslinjer i sin kommentar til kropp :

"Det er nå man fastslår kroppens propotioner og forsikrer seg om at hunden er en aning lenger fra manken til halen enn fra bakken til manken."

HODET.

HELHETSINNTRYKK.

Tibetansk spaniel skal være en liten, aktiv og årvåken hund. Konturen skal gi et vel balansert inntrykk, og kroppslengden skal være noe lenger enn mankehøyden. Den skal være glad og selvsikker, meget intelligent, men noe reservert overfor fremmede. Temperament skal være våkent, den er lojal men avhengig.

TIBETANSK SPANIEL ASSOCIATION.
Denne beskrivelsen er kun en rettledning. Ved bedømmelse må man ha helt klart for seg hvordan en typisk Tibetansk spaniel skal se ut. Når vi ser på en tibbe bør vi forsøke å finne en nysgjerrig/årvåken hund som viser interessere for alt omkring seg, og som har det orientalske uttrykket som er typisk for rasen.

En tibbe skal ikke være overdrevet på noen måte, verken i vekt, størrelse elle pels. Det er meget viktig å se på helhetsbildet av hunden og forsikre seg om at det finnes tilstrekkelig med dagslys under den.

KOMMENTARER.
En Tibetansk spaniel skal være rektangulær, det vil si den er lenger enn den er høy.

Den rektangulære konturen får dog ikke oppnås av for korte ben. Det er viktig at det finnes tilstrekkelig med dagslys under den. Pelsen forsterkes ytterligere den rektangulære helheten.

Kroppslengden og rygglengden er jo ikke samme sak, men TIBETANSK SPANIEL ASSOCIATION angir retningslinjer i sin kommentar til kropp :

"Det er nå man fastslår kroppens proposjoner og forsikrer seg om at hunden er en aning lenger fra manken til halen enn fra bakken til manken."

HODET.

Hodet skal være lite i forhold til kroppen, og bæres stolt. Det skal være maskulint hos hannhunden, men ikke grovt. Skallen skal være lett hvelvet og passelig bred og lang. Stoppen skal være moderat markert. Snutepartiet skal være middels langt, stumpt med tykke fyldige overlepper og uten rynker. Haken skal være passelig bred og dyp. Svart nesebrusk er å foretrekke.

KOMMENTARER.
Hodet er en meget viktig del av en Tibetansk spaniel og skal være lite i forhold til kroppen og skal bæres stolt. Hanner har naturligvis ett større hode, men dette betyr ikke at det får være grovt på noe sett. En svart nese foretrekkes. En del neser blekner om vinteren og en del tispers pigment kan blekne rundt løpetidsperiodene og etter et valpekull. En svart maske er et ekstra pluss, men i tilfelle hunden ikke har dette skal den ikke trekkes for det. Mange valper er født med svart maske, men denne kan blekne med tiden.

En gjør oppmerksom på at i den danske standard om snutepartiet heter det" temmelig kort og stumt neseparti", til sammenligning med den norske og svenske oversettelsen heter det at snutepartiet skal være middels langt. Hvordan skal vi tolke dette ?

Vær i midletid oppmerksom på at en del hunder har fargetegninger på nesen og i pannen som iblant kan forveksles med rynker.

ØYNE.

Øynene skal være mørkebrune, ovale, skinnende og uttrykksfulle av middels størrelse. De skal være plassert godt fra hverandre men være fremoverrettede. Øyenlokksrennene (eye line) skal være sort.

KOMMENTAR:
Det er ønskelig at det hvite i øynene ikke vises, dette fordi hunden ellers vil få et feilaktig uttrykk. Øynene skal være fremoverrettede. Pelsfargen rundt øynene er ofte forskjellig fra grunnfargen, og dette er kjent som tegninger og hjelper å understreke det orientalske uttrykket.

Lyse øyne er ikke ønskelig uansett pelsfarge. Utstående øyne gir et fremmed uttrykk på et Tibetansk spaniel hode. Øyelokkskanten må være sort uansett pelsfarge.

Pigmentløs flekker rundt øynene er ikke ønskelig. Øynene har en tendens til å renne spesielt ved trekk og vind.

FEIL:
- Grårosa pigment rundt øynene.
- Noter dere at runde øyne med mildt uttrykk skal regnes som feil.
- I den danske standard står det fortsatt " apeuttrykk" noe som er fjernet fra den engelske.

ØRER.

Ørene skal være av middels størrelse, hengende og riktig dekket med pels på den voksne hunden. Det er ønskelig at de bæres så vidt over skalletaket, men de må ikke være lette og luftige.

Store, tunge og lavt ansatte ører er utypisk.

KOMMENTAR.

BITT.

Lett underbitt. Tennene skal være jevnt plassert og underkjeven bred med god plass mellom hjørnetennene. Fult tannantall er ønskelig. Tennene eller tungen må ikke sees når munnen er lukket.

KOMMENTAR.
Ideelt er et omvendt saksebitt hvor fortennene er plassert i en nesten rett linje kombinert med en kraftig underkjeve med både tilstrekkelig bredde og dybde. ( Hvor mange opplever å få dette drømmebittet ?) Helhetsinntrykket av hode og uttrykk er vesentlig ved bedømmelsen av bittet.

Ett korrekt bitt kombinert med en svak ubetydelig underkjeve bør være en større feil enn ett noe stort underbitt hvor det rasetypiske uttrykket er i behold.

Korrekt type må alltid være viktigere enn bitt. Rasebeskrivelsen sier klart at tennene ikke får synes når munnen er lukket. Men dette må ikke forveksles med at tibben nå og da, spesielt på ekstra varme dager , kan trekke leppene til side i en grimase slik at tennene vises.

Vær også oppmerksom på at tibbene har tendens til å miste fortennene i noenlunde ung alder, men da vil det i så fall sees tomrom hvor tannen har sittet.

HALS.

 Halsen skal være passelig kort, sterk og vel ansatt. Den skal være dekket av man eller "sjal" av lengre pels, som er mer fremtredende hos hannhunder enn hos tisper.

KOMMENTAR.
En kort hals gir et for kompakt utseende. Den skal heller ikke være for lang og svaneaktig. På den voksne hunden skal halsen være dekket av et man eller sjal av lengre pels. Dette sjalet har ofte en mørkere nyanse enn pelsen ellers og ofte med svarte hårstrå i, noe som understreker sjaleffekten.

Hannen har kraftigere sjal enn tispene.

En Tibetansk spaniel skal aldri ha en rett opp hals.

KROPP.

Lengden målt fra bryst til halesatsen skal være noe lenger enn mankehøyden. Brystkassen skal være velutviklet. Ryggen skal være rett, ikke krummes.

KOMMENTAR.
Når man kjenner igjennom kroppen er det viktig å kjenne på overlinjen med hendene. Det er nå man bestemmer kroppens proposjoner. Og forsikrer seg om at hunden er en aning lenger fra manken til halsen enn fra manken til bakken.

Brystkassen skal være velvet, men ikke overdrevet slik at den presser ut albuene. En flat eller platt brystkasse er ikke ønskelig. Alle avvik fra den ideelle brystkassen er uønsket da det er den som skal gi plass for hjerte og lunger.

I flg. den norske standarden står det " lengden målt fra brystbeinspissen til haleansatsen skal være noe lenger enn mankehøyden" dette er ut i fra hva FCI standarden angir av lengdemål.

I flg. den engelske, danske og svenske standard skal lengden måles fra skulderens topp til haleroten. ( Dette gir en noe lengre hund ). Det er klart at man ikke på noen måte ønsker en langstrakt tibbe, men en normalt rektangulær hund. I den danske standard står det ikke at ryggen skal være rett.

 FORLEMMER.

 Moderat beinstamme . Underarmens ben er litt buet med faste albuer som sitter godt inn til kroppen. Skuldrene skal være velplasserte.

KOMMENTAR.

 

Det er kun underarmens ben som skal være moderat buet. Standarden krever ikke veldig kraftig beinstamme, men vil heller ikke ha tynne kyllingbein. Hunder som har for kraftige bøyninger på frambeina kan ikke røre seg korrekt. Disse vil få en tendens til å vri labbene ut.

Hundene skal ikke være løse i albuene, og svake i mellomleddene gir en veivende bevegelse. Armbuene skal slutte seg tett inn til kroppen og skuldrene skal være tilbakelagt.

BAKLEMMER.

Baklemmene skal være velbygde og sterke. Hasene skal være lavt ansatte og parallelle sett bakfra. Knærne skal være moderat viklet.

KOMMENTAR.
Bakbena skal sett bakfra være rette. Kuhasete eller understilte bakben er ikke ønskelig.

Kneleddenes vinkling er viktig da årsaken til en rett vinkel kan være patella luxastion .

Overvinkling er heller ikke ønskelig da det gir utypiske bevegelser.

All svakhet i bakbensbevegelsene skal straffes.

POTER.

Små og velformete harepoter med frynser mellom tærne. Frynsene er ofte noe lengre enn poten.

Runde kattepoter er uønsket.

KOMMENTAR.
En tibbe skal ha små og velformet harepoter. Dette er en rasetypisk detalj som man alltid skal se etter når man dømmer.

Det er ønskelig med frynser på den voksne hunden og de skal aldri trimmes ( klippes vekk).

Kattepoter er ikke ønskelig.

HALE.

Halen skal være høyt ansatt, og rikelig dekket med lang pels. Den skal bæres i en glad bue innover ryggen under bevegelse. ( I stående kan halen bæres hengende).

KOMMENTARER.
Halen spiller en vesentlig rolle i helhetsinntrykket av den Tibetanske spanielen. Den skal være høyt ansatt, dvs. på samme nivå som overlinjen. Den skal bæres løst rullet inn over ryggen i en bue og ha rikelig med pels slik at inntrykket blir som av en "fjærdusk".

En alt for lavt ansatt hale vil bidra til at hele hundens balanse blir utypisk for rasen. Likeså vil en altfor kort opprullet hale eller en hale som peker nesten rett opp, forringe helhetsuttrykket.

Det ideelle er at haletippen hviler mot toppen på en av hoftebena eller så vidt nede på en av sidene over lenden. Det er ikke uvanlig med en haleknekk ytterst på halespissen og dette bør ikke innvirke på bedømmelsen.

 I den danske standard står det "båret i munter krøll over ryggen", kan bue og krøll tolkes som det samme ?

BEVEGELSE:

Bevegelsene skal være kvikke, frie , ledige og parallelle.

KOMMENTAR:
Det er viktig å se etter aktive/sunne bevegelser. Hunden skal berøre marken med meget frie bevegelser. I korrekt trav holder hunden hode og halsen helt naturlig. Hvis hunden får lov å gå i passgang kan den ikke vise de frie, raske bevegelsene som en tibbe skal ha.

Ordet raske beskriver så vel raskhet i steget og den bestemte og målbevisste gangen son en tabbe skal ha.

PELS.

Pelsen skal være silkeaktig i strukturen. Glatt i ansiktet og på fremsiden av bena. Den skal være av moderat lenge på kroppen og flatt til liggende. Underpelsen skal være fin og tett. Ørene og bakbena skal ha bra med frynser.

Halen og baksiden av lårene skal være godt dekket med lang pels. Kroppen må ikke være overpelset.

Tispen har gjerne mindre pels og man enn hannhunder.

KOMMENTAR.
Pelsen skal være silkeaktig i strukturen med en myk underpels ( dobbelpels - dekkhår og underull ). Pelsen er i stor grad med på å prege typen på en Tibetansk spaniel. Med sine ørefrynser, man, hareføtter, " fjærbusk" av en hale og de vide bakbensbuksene er en tabbe velkledd.

Alvorlige feil her vil ramme silhuettbildet og hunden vil miste noe av sitt rasetypiske preg. Vær oppmerksom på at tisper innen rasen har en tendens til å ha mindre pels enn hannhundene, da spesielt når det gjelder manen. Pelsen skal ikke være ullete eller hard og stri. Den skal ligge godt inn til kroppen og være lettstelt. Rasebeskrivelsen sier klart at tibben ikke skal være overpelset å ha overdådig flagrende pels. Uansett hvor bra det måtte ta seg ut bør det slås ned på av dommerne. Dette er en like stor feil som en altfor kort pels.

En svært bølget eller krøllet pels er ikke korrekt.

Pelsen skal aldri trimmes / klippes, bortsett fra under bena.

FARGE.

Alle farger og kombinasjoner av farger er tillatt.

KOMMENTAR.
Alle farger er tillatt og alle fargekombinasjoner. Merk også at hvitt er tillatt overalt. De vanligste fargebetegnelsene er sobel, particolor og black and tan.

Sobel er den vanligste fargen, og den brukes når det gjelder Tibetansk spaniel for å beskrive farger som kremfarget, lysebrun, rød, maghogny, gylden og sølvfarget. Sølvsobel har en gylden underull og dekkpels med svarte tupper innblandet med sølvfargede hår, samt sølvfarget pels på halen og nesten alltid svart maske.

Black and Tan er klar sort med rød, lysebrun, gylden eller sølvfarge på bena, brystet, snutepartiet, øyenbrynene og pelsen under ørene. Alle disse variantene av black/tan kan ha en sølvfarget pels på halen.

Particolor er hunder med hvit grunnfarge og flekker eller markeringer av andre farger. Som sagt er alle farger og kombinasjoner av farger tillatt, men om fargemarkeringene eller flekkene er slik fordelt på hodet at det gir hunden ett latterlig eller klovnaktig utseende bør dette trekke ned på premiegraden da det går ut over typen.

Dommere kan ha sine favorittfarger, men det er viktig at alle farger får sammen sjanse etter som alle farger og fargeblandinger er tillatt.

STØRRELSE.

Mankehøyden skal være rundt 25,5 cm.

VEKT.

Ideell vekt er 4,1 - 6,8 kg

OBS. I flg. den svenske , danske og engelske standard står det at begge testiklene skal være på plass i pungen. Men , dette står det ikke nevnt om i den norske standarden.


Hanhund eller tispe:
 Det er ingen stor forskjell på hanhunder og tisper. Noen vil si at en hanhund har mer personlighet enn en tispe, men det er mye øyet som ser. En hanhund røyter noe mindre enn en tispe, og den får heller ikke løpetid. Skal man kun ha en hund som familiehund eller muligens  litt til utstilling, bør man velge en hanhund. Dersom du ønsker en hund til lydighet eller agillity er det best med en hanhund, da tisper med løpetid ikke får stille i konkurranser. Oppdragelsen er den samme for begge kjønn – tispene er ikke lettere å oppdra enn en hanhund.